Hedging eller sikring kan utføres på mange ulike måter, en av de mest vanlige er shorte en tilsvarende aksje som du går long i. Dette kan blant annet gi deg lavere sektorspesifikk risiko.

Hedging

Når det skrives om hedging i finansavisene er det som oftest i forbindelse med hedgefond. Hedgefond er fond som fri investeringsmandato, noe som betyr at de står fritt til å velge hva de skal investere i. Ofte har hedgefond store shortposisjoner, på grunn av at de bruker shorthandel som sikring mot fall i markedet. Det er denne sikringen som er hedging, og dette er en strategi som også mindre investorer kan bruke i daytrading eller mer langsiktige investeringer. Det finnes ulike måter å hedge på.

Hedging med valutahandel

Man kan sikre seg mot større bevegelser i valutakurser som kan påvirke investeringer man har gjort i utlandet. La oss si at du investerer i aksjer som er notert på NYSE i USA. Dersom aksjekursene stiger 20 % har du i utgangspunktet fått en god avkastning. Men, det forutsetter at valutakursene er som før, eller utviklet seg til din fordel. Det er det ikke gitt at vil skje. Dersom USD styrker seg mot NOK vil dette føre til at aksjene du har vil være mindre verdt målt i norske kroner, og denne utviklingen kan faktisk ta bort hele fortjenesten fra aksjeinvesteringen. Denne risikoen kan man sikre seg mot ved å bruke valutahandel.

Hegding med aksjer

Man kan også sikre seg mot risiko som er spesiell for en bestemt sektor ved å shorte høyt prisede aksjer og gå long i underprisede aksjer. Logikken i dette er at en underpriset aksje skal teoretisk sett kunne stige mer enn en allerede høyt priset aksje dersom markedet stiger. Motsatt vil det være dersom markedet faller. Da vil den høyt prisede aksjen kunne falle mer enn den lavt prisede aksjen. Ved å kjøpe og shorte aksjer som driver i samme sektor vil man kunne oppnå en bedre risikoprofil.

Hedging i praksis

Siden hedging med aksjer er mest utbredt tar vi for oss denne metoden i vårt praktiske eksempel av hedgning. Vi har funnet en sektor hvor det finnes flere selskaper som er notert på børsen. Selskapet A er det lavest prisede, mens selskap B er det høyest prisede selskapet. Når man skal finne selskapene som er lavest og høyest priset bruker man normalt multipler som kan finnes i aksjeanalyser eller på finansavisenes børssider. Multipler som er vanlig å bruke er Price/Earnings og Price/Book. Vi skal i vårt praktiske eksempel investere 200 000 kr, noe som betyr at vi kjøper aksjer for 100 000 kr i selskap A, og shorter aksjer for 100 000 kr i selskap B. Videre har selskap A en P/E på 10, mens selskap B har en P/E på 20. Gjennomsnittet, som det er sannsynlig at både A og Bs aksjekurs skal bevege seg mot over tid er 15.

Markedet stiger

La oss si at markedet stiger med 10 %, og både aksje A og B beveger seg som forventet. Det vil si at aksje A som er underpriset stiger mer enn aksje B. Aksje A har i dette tilfellet steget 15 %, mens aksje B har steget 7,5 %. Det fører til en gevinst på long investeringen og et tap på shorthandelen som følger:

  • Long: 100 000 kr x 15 % = 15 000 kr
  • Short: 100 000 kr x -7,5 % = -7 500 kr
  • Avkastning: 7 500 kr

Markedet faller

Det har kommet dårlige nyheter for sektoren som selskap A og B driver i. Det fører til at kursene faller. Siden aksje A allerede er underpriset vil det her føre til at kursen faller mindre enn kursen til aksje B som er overpriset. Aksje A faller med -7,5 %, mens aksje B faller med -15 %. Her er det shorthandelen som vil stå for den positive avkastningen siden kursene faller:

  • Long: 100 000 kr x -7,5 % = -7 500 kr
  • Short: 100 000 kr x -15 % = 15 000 kr
  • Avkastning: 7 500 kr

Hvorfor hedge?

Det er ikke gitt at hovedårsaken til hvorfor man bør hedge kommer fram umiddelbart i eksempelet ovenfor. Hedging fører jo til at man mister en del av avkastningen når markedet stiger. Det er helt korrekt, men, det som er viktig å tenke på er at på grunn av hedging sikret man seg samtidig mot et fall i kursene, og når dette fallet kom, førte dette til at man fikk positiv avkastning også i det utfallet.